Hvis du har kommet fram til at du har lyst til å bli lege har du en lang og spennende vei foran deg. Legeyrket er et av de viktigste yrkene vi har, og de som jobber innenfor medisin blir sett på som noen av verdens best utdannede. Som lege holder du et stort ansvar, og ofte menneskeliv og skjebner i hånden din. Er du klar for dette ansvaret? Vi håper på det, for medisinens fremtid avhenger av unge mennesker som deg som er nysgjerrige på menneskets biologi og sammensetting.

Krav til legestudenter

Hvis du har lyst til å bli lege anbefaler vi at du starter tidlig med forberedelser. Legestudiet er blant studiene med størst konkurranse, spesielt hvis du vil studere i Norge. Poenggrensen ligger ofte på rundt 60 poeng, og dette er for førstegangssøkere. Det finnes også en rekke krav du må oppfylle hvis du vil prøve lykken og søke på medisinstudiet. Blant annet er du nødt til å levere inn en politiattest etter opptak for å kunne delta i klinisk undervisning eller praksisstudier, hvis ikke kan du miste studieplassen.

For å kunne søke på medisinstudiet er det en rekke fag fra videregående du må gjennom. Disse fagene er Kjemi 1, Kjemi 2, Matematikk R1 (eller S1 og S2) og Fysikk 1. Medisinstudiet er svært realfagbasert, selvfølgelig, og det kreves høye forkunnskaper for å komme seg gjennom studiet. Ofte tar søkere opp fag på egne medisin-forberedende kurs før de søker, eller hvis de ikke kommer inn på første forsøk. En full liste over krav, snitt og nødvendige fag til medisinstudiet vil du finne på sidene til skolen du har lyst til å søke på.

• Høyt snitt
• Politiattest
• Kjemi 1 + 2
• Matematikk R1 (S1/S2)
• Fysikk 1

Legestudier i Norge

I Norge kan du velge mellom fire institusjoner dersom du har lyst til å bli lege. Disse finner sted på fire av våre universiteter, henholdsvis i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Selv om de er på ulike steder i landet er utdanningen den samme. Medisinstudiet er et praktisk profesjonsstudium og et 6 år langt løp. Allikevel kan studiestedet du velger ha mye å si for hvordan utdanningen din og din fremtidige jobb utvikler seg. Ulike studiesteder kan ofte forme deg på ulike måter og produsere forskjellige, men like gode, leger.

I hovedstaden vår kan du bli lege ved å studere medisin på UiO. Dette er det største universitetet vi har i Norge, og UiO tar opptak på medisin to ganger i året. Her kan du forvente deg et urbant og høyt tempo, og muligheter til å lære mer om menneskekroppen på hovedsykehuset vårt på Ullevål. Universitetet i Tromsø er kjent for å ha et mindre og tettere studiemiljø. Dette kan hjelpe i studietiden, hvor du ofte er avhengig av gode studiepartnere. Andre medisinstudier i Norge foregår på Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Legestudier i utlandet

Hvis du ikke kommer inn på et av studiene i Norge kan du begynne å se til utlandet, spesielt Øst-Europa. Flere unge nordmenn drar blant annet til land som Polen og Ungarn, og selv om dette er langt hjemmefra tilbyr skolene her en like god utdanning for legespirer. VI har også Bjørknes Høyskole i Norge som tilbyr en delt utdanning, hvor du tar første året i Oslo, og de siste fem årene på en skole i Ungarn. Til slutt ender man opp med de samme papirene, så hvorfor ikke oppleve utlandet samtidig?

Du kan i teorien ta legeutdanningen din i hvilket land du ønsker. Hvorfor ikke reise til Oseania og studere medisin på The University of Melbourne? Det du må tenke på er at du må oppnå autorisasjon i landet du studerer i, før du kan bli autorisert lege i Norge. Studiet må også være likt, eller bedre enn et norsk legestudium. I 11 EU/EØS-land innebærer dette at du må jobbe i landet en stund før du kan søke om autorisasjon. Tar du utdanning i for eksempel Portugal er du da nødt til å jobbe der en liten stund.

• Sørg for at legestudiet oppfyller norske krav
• Bli autorisert i landet du studerer i, deretter gjennom Helsedirektoratet i Norge
• Lånekassen støtter medisinstudier i EU/EØS, USA, Canada og Australia

Etterutdanning

Etter du er ferdig med dine 6 til 8 år på skolebenken på medisinstudiet betyr det ikke at du er ferdig utdannet. Etter du har oppnådd autorisasjon er det bare å begynne å jobbe, men etter en stund ønsker du kanskje å utforske nye felt innenfor medisin. Da er nok en etterutdanning perfekt for deg. Den norske legeforeningen beskriver etterutdanning innenfor medisin som en nødvendighet for å videreutvikle spesialkompetanse, og annen nødvendig kompetanse, som egenutvikling, ledelse, kommunikasjon, etikk med mer. Etterutdanning kan du skaffe deg flere steder, blant annet på et norsk universitet.

Universitetet i Oslo, UiO, kan tilby deg etterutdanning i form av en forskerlinje. Her kan du fordype deg innenfor et valgt fagfelt, og kanskje legge første byggestein på plass for en doktorgrad. Linjen går over tre år. Postdoktor-programmet vil da være det neste naturlige steget for disse forskerne. Spesialistutdanning er veien for de som foretrekker å jobbe utenfor laboratoriet. Her finnes det en hel haug av områder du kan spesialisere deg i, hvor alle går over tre faser. Et lite utvalg av veier å gå er allmenn-medisin, anestesiologi, barnekirurgi, hjertesykdommer, nevrologi og plastikkirurgi.

• Etterutdanning for fordypning og spesialkompetanse
• Praktisk spesialistutdanning
• Teoretisk forskerutdanning

Jobbmuligheter

Er det noe Norge og resten av verden alltid trenger mer av, er det godt utdannede leger, sykepleiere og helsearbeidere. Velger du å bli en lege, og gjør det godt på skolen, har du en lys fremtid i vente. I dag kan vi se en tydelig mangel på leger på legekontorene flere steder i landet, så er dette drømmen din er du sikret arbeid. De store sykehusene rundt om i landet trenger også hele tiden nye fagfolk, men her er ofte nåløyet litt trangere for nyutdannede og håpefulle leger.

Er du utdannet lege trenger du ikke kun å jobbe med folk på legesentre rundt om i landet. Medisin er et bredt fagfelt med en rekke ulike arbeidsroller. For eksempel kan du bli forsker og undersøke menneskekroppen, sykdommer eller nye medisiner. Eller er kanskje forskning på hjernen og de uendelige nerveforbindelsene mer interessant? Eller hva med å skrive en bok om diverse sykdommer? Populærmedisin og litteratur rundt emnet har aldri vært mer populært. Uansett hvilken karrierevei du velger å ta, kan du uansett være trygg på at når du valgte medisin valgte du riktig.