Hvordan resirkulere?

resirkulere

Resirkulering handler simpelthen om å ta nytte av materiale fra avfall mer enn én gang. Om du kaster plastemballasje rett i søppelkassen uten å kildesortere vil ikke denne plastemballasjen ha muligheten til å bli brukt på nytt. Avfall som ikke blir resirkulert ender opp på søppelfyllinger eller blir brent, som begge er dårlige alternativer. Om du resirkulerer bidrar du til at avfallet får et nytt liv ved at råvarene kan brukes flere ganger. Du sparer planeten for ressurser, energi og CO2-utslipp – kun ved at du resirkulerer.

Kildesortering

Uansett om du kildesorterer eller ikke kjenner du nok til begrepet. Kildesortering tar ikke lenger tid enn å kaste alt i samme søppelkasse og er en givende og simpel form for resirkulering de aller fleste kan ta nytte av. Prosessen er enkel, men kan gjøres enda enklere ved at du har en fungerende kildesorteringsløsning i ditt hjem. Du vil som regel kunne hente poser som er fargekodet og egnet til kildesortering i din kommune. Fargene på disse posene hjelper ikke bare deg som forbruker med å forstå hvor avfall hører hjemme, men også sorteringssystemene.

  • Matavfall
  • Plastemballasje
  • Restavfall
  • Farlig avfall
  • EE-avfall
  • Hageavfall
  • Kompostering
  • Glass- og metallemballasje
  • Papir, papp og drikkekartong
  • Tekstiler

Det er mange kategorier for avfall, og det er ikke alt avfallet fra alle kategoriene som behandles likt. De aller mest normale formene for avfall og det som er lettest å kildesortere kan nok regnes som matavfall, plastemballasje, restavfall og papiravfall. Allerede dette er grunnlag for mye forvirring både med tanke på hva som kan kildesorteres, hvor det hører hjemme, og resten av løpet avfallet tar før det blir gjenvunnet og fullstendig resirkulert. Prosessen for resirkulering og kildesortering er ofte forskjellig fra kommune til kommune, undersøk derfor gjerne på egen hånd.

Hvordan resirkulere

Kildesortering handler for folk flest om matavfall, plastemballasje, restavfall og papiravfall, som tidligere nevnt. Dette blir sortert i grønne poser, blå poser, vanlige plastposer og eventuelt papirposer. Plastemballasje med rester av produkter må skylles med kaldt vann, da skitten plastemballasje som resirkuleres får dårligere kvalitet og er vanskeligere å gjenvinne og ta i bruk. Om du føler det er nødvendig med varmt vann kan dette være tegn på at emballasjen hører hjemme i restavfallet, slik at du ikke sløser energi på skyllingen. Kildesortering handler tross alt i stor grad om energibesparelse.

  • Blå poser til plastemballasje
  • Grønne poser til matavfall
  • Vanlige poser til restavfall
  • Papirposer til papir, papp og drikkekartonger

Matavfall

Matavfall regnes som skall, skrell, skrotter, grut og teposer, husholdningspapir, bein og matrester generelt. Det er likevel en del organiske produkter som ikke skal ende opp sammen med matavfallet, som for eksempel avskårne blomster, potteplanter, hageavfall, kattesand, bleier og matavfall med emballasje. Hageavfallet hører hjemme på nærmeste hageavfallsmottak og resten av det organiske avfallet hører hjemme i restavfallet. Matavfallet skal legges i de grønne posene og kastes i søppeldunker markert for kildesortering sammen med resten av posene som er fargekodet – husk en dobbel knute!

Matavfall

Papir, papp og drikkekartonger

Alt som aviser, gavepapir, reklamebrosjyrer, kartonger, papp og diverse pappemballasje kan legges i papirposen eller papirbeholderen du tar i bruk. Så lenge ikke avfallet er skittent kan det helt fint resirkuleres. Om papiravfallet inneholder en blanding av andre materialer, eller om avfallet er belagt med aluminiumsfolie eller plast, kan det fortsatt kastes med resten av papiravfallet. Dette er likevel en form for papiravfall som kan være gunstig å kaste sammen med restavfallet. Dette er kun på grunn av mengden energi som kreves for å splitte disse materialene, hvor både resultat og prosess ikke er ideell.

Plastemballasje

Alle slags former for plastemballasje hører hjemme i de blå posene så lenge avfallet ikke er skittent. Plasten som kastes kan være både hard eller myk, og vil si avfall som kanner, folie, poser, sekker, begre, kopper, bokser, flasker uten pant og annen plastemballasje. Her finnes det likevel flere unntak, som for eksempel all plast som ikke er emballasje, tilgriset eller forurenset plastemballasje eller faremerket plastemballasje. Plast som ikke er emballasje kan leveres i større mengder hos gjenbruksstasjonene sammen med faremerket plastemballasje, og all tilgriset emballasje kastes sammen med restavfallet.

Plastemballasje

Avfall i form av plast er et av de største problemene vi står ovenfor i dagens samfunn. Dette er ikke noe kildesortering vil kunne ta hånd om på egen hånd, og er kun ett av de flere stegene som må til. Dette er kun resultatet av dagens bruk-og-kast-tankegang og forteller om et altomfattende problem som ikke kan tas hånd om før mye annet er på plass. Heldigvis er dette et problem de aller fleste i dagens samfunn er klar over, slik at viktigheten rundt resirkulering og det å ta vare på kloden blir ivaretatt.

Tekstiler

Selve håndteringen av tekstiler er enkel, og gjøres på samme måte som alltid. Om tekstilene er i form av klær produsert ved bruk av blandingstekstiler er det vanskelig å resirkulere eller gjenvinne. Disse plaggene burde derfor gis til Fretex eller andre bruktbutikker og lignende, sammen med andre plagg og tekstiler som helt fint kan brukes. Om tekstilene er for ødelagt til å kunne bli brukt må de leveres til en gjenbruksstasjon. Klesindustrien er på andreplass i verden når det kommer til forurensing, og forteller om viktigheten rundt resirkulering og gjenbruk av tekstiler.

Tekstiler

Som nevnt skal de plaggene laget av blandingstekstiler helst gis til Fretex eller andre bruktbutikker, og årsaken til dette er kun problematikken rundt skillingen av materialene brukt i tekstilene. Uansett hva tekstilet er laget av, inneholder det som oftest plast i noen form fordi at plagget skal kunne ha visse egenskaper, vare lenger, være mer behagelig eller billigere å produsere. Det finnes ingen god måte å skille materialene brukt til å produsere et tekstil på den dag i dag, og dette fører som regel til at avfallet kastes på en søppelfylling eller brennes.

Andre løsninger

Når du har fått kontroll på enkel resirkulering og spesielt kildesortering kan du tenke på minimering av eget forbruk og andre løsninger. Dette fører igjen til mindre avfall og mindre kildesortering, og er enda en vinn-vinn-situasjon for oss mennesker og planeten. Det er viktig å bruke de produktene du kjøper maksimalt så langt det er mulig. Bruk så mye som mulig av matproduktet, ikke kast produktet om det ikke er dårlig og lignende. Bruk klesplaggene du kjøper lenge, og ikke kast klærne dine selv når du er lei plagget.

Kompostering er en alternativ måte å kvitte seg med matavfallet sitt på, som har blitt tatt i bruk siden begynnelsen. Kompostering er nedbrytningsprosessen som gjør matavfallet ditt om til ny jord, og gir deg muligheten til å lage din egen matjord og dermed produsere dine egne grønnsaker. Kompostering er en egen verden, men definitivt verdt å sette seg inn i om du er interessert i resirkulering og gjenvinning. Dette er ett av de feltene som kan bli komplisert om du ønsker, men er en givende vinn-vinn-situasjon og interesse som hjelper miljøet og deg selv.

Kritikk

Kritikk har blitt rettet mot resirkulering flere ganger, hvor argumentene oftest består av at resirkulering koster mer for samfunnet og miljøet enn å produsere nye produkter. Dette blir ofte koblet opp mot avfallshierarkiet, hvor toppen av avfallspyramiden tar for seg prevensjon og minimering av avfall. Dette går hånd i hånd med norsk avfallspolitikk og dagens mål som forteller at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Denne tankegangen og disse argumentene forteller at økonomisk gevinst vil ha overtaket når det gjelder avfallshåndtering.

Givende og enkelt

Så lenge vi kjøper produkter og sitter igjen med emballasje og annet avfall vil resirkulering og gjenvinning holde seg aktuelt. Resirkulering handler for det meste om prioriteringer, og når det gjelder kildesortering er ikke dette en unnskyldning – dette tar nemlig ikke lang tid og er både givende og enkelt. Det finnes likevel store problemer rundt avfall, avfallshåndtering og resirkulering generelt som vil ta lenger tid å finne en god løsning på, men om alle som har muligheten kildesorterer er vi i hvert på rett vei.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *