Enten du er gründer eller bare ønsker å starte egen bedrift for å følge drømmen din, så er det mye å sette seg inn i ved oppstart av bedrift. Du må blant annet planlegge etableringen, velge navn, velge organisasjonsform, finansiere oppstarten, registrere / starte enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og unngå en rekke fallgruver. Når bedriften først er på beina, er du nødt å tenke på både arbeidsforhold, skatter og avgifter, regnskap og revisjon samt støtteordninger, i tillegg til drift, eksport, import og eventuell avvikling, konkurs og sletting.

Hvor skal du begynne? Planleggingsfasen

God planlegging og kunnskap om markedet danner grunnlaget for å skulle lykkes med videre utvikling av forretningsidéen din. Du bør ha det klart for deg hvor du er, hvor du vil, hvor mye det vil koste og hvordan du skal komme deg dit du vil. I tillegg må du vite hva det vil koste. Finn for eksempel ut hvilke markeder eller kundegrupper du ønsker å tilby/selge varen/tjenesten til, hvorfor og hvordan. Skap en tydelig visjon og forretningsidé, og lytt til markedet. Har du konkurrenter? Involver gjerne andre i planleggingen!

• Finn ut hva bedriften din skal tilby, hvordan og hvorfor
• Kartlegg hva det vil koste – sett opp budsjett
• Kartlegg markedet og kundegrupper – gjerne med spørreundersøkelse
• Finn ut hvilke konkurrenter du eventuelt har

Finn deretter navn til bedriften. Et godt navn kan faktisk øke sjansen for at selskapet ditt blir lagt merke til. Det navnet du velger er kanskje avgjørende for hvorvidt kundene husker deg eller forstår hva bedriften din tilbyr. Noen foretrekker abstrakte navn (som f.eks. Vy (tog- og bussvirksomhet) eller Rema 1000, mens andre mener et godt navn skal beskrive hva bedriften selger, f.eks. Toppe Blomster Åsane AS eller Posten Norge AS. Beskrivende navn er ofte en fordel, da det gjør det tydelig hva du driver med.

Husk også på at dersom bedriften din inneholder et stedsnavn, kan dette by på problemer/forvirring ved utviding til nye områder. Etter navnet er valgt bør du finne ut om det er ledig, noe du kan gjøre på navnesøk.no. Her får du vite om det valgte navnet er ledig som varemerke, foretaksnavn og domenenavn. Ofte er det mest utfordrende å finne et brukbart domenenavn som er ledig, så begynn gjerne med dette. Når du finner et domene du velger, bør du raskest mulig registrere dette, slik at ingen andre tar det.

• Velg et navn – et godt navn kan øke synligheten til bedriften din
• Abstrakt navn eller beskrivende navn?
• Ikke inkluder stedsnavn om du tror du kommer til å etablere bedriften flere steder
• Sjekk om navnet er ledig på navnesøk.no
• Sikre deg domenenavnet først

Velg organisasjonsform

Du kan velge mellom flere organisasjonsformer når du starter for deg selv. Dette valget står stort sett mellom samvirkeforetak, ansvarlig selskap, aksjeselskap (AS) og enkeltpersonforetak. De ulike selskapsformene innebærer ulik grad av risiko, ansvar, formelle krav og forskjellige sosiale rettigheter. Det varierer også hvor mange eiere organisasjonene kan ha, og én har krav om kapital – aksjeselskap. For sistnevnte er du nødt å spytte inn minst 30 000 kroner. Samtidig vil et AS medføre begrenset økonomisk ansvar, nærmere bestemt begrenset til aksjekapitalen. Bli kjent med fordeler og ulemper ved de ulike organisasjonsformene.

Finansiering av oppstarten

For å kunne finansiere virksomheten din er du nødt til å skaffe tilstrekkelig kapital som kreves for å starte opp/drifte selskapet. Med god finansiering vil oppstarten – så vel som den første tiden etter oppstart – bli enklere for deg, og bidra til at du kan betale for forpliktelsene dine. Du kan finansiere oppstarten din via f.eks. egenkapital eller lån, noe som er det vanligste. Men det er også mulig å skaffe investorer som hjelper deg på beina, via f.eks. støtteordninger som «Crowdfunding». Sett opp et budsjett og finn ut hva som må finansieres.

Fallgruvene du bør unngå

Mye kan gå galt når du starter din egen bedrift. Derfor bør du etter beste evne prøve å unngå visse fallgruver. Gjør blant annet et anslag over hvor mye etableringen vil kreve av deg – du må nok regne med lite fritid og mye jobbing i begynnelsen, noe som kan gå ut over både familieliv og venner. Forbered de rundt deg på at du vil være mye opptatt. Du bør heller ikke lage et for optimistisk budsjett. Ikke overvurder eventuelle inntekter, eller undervurder kostnadene. Dette kan gi deg økonomiske utfordringer.

Du bør heller ikke overvurdere markedet ved å tro at markedet er større enn det faktisk er. Dette er grunnen til at det er så viktig å gjøre en markedsundersøkelse før du starter opp. Er det egentlig behov for varen eller tjenesten du ønsker å tilby? I tillegg til dette må du passe på å overholde alle formaliteter, som f.eks. å rapportere til det offentlige. Unngå tvangsmulkt og det som verre er. Velg også en organisasjonsform som passer deg og din økonomiske risiko. Ellers er god økonomistyring et must!

Økonomistyring og regnskap

Det er veldig mye å tenke på når du starter for deg selv, men det som kanskje er mest utfordrende for mange er selve økonomistyringen. Dersom du aldri har laget budsjetter eller regnskap, kan dette virke nærmest umulig å få til for mannen (eller damen) på gaten. Ord som debet, kreditt og lignende blir plutselig en sentral del av hverdagen, og du vet kanskje ikke helt hva som skal fylles inn hvor i næringsrapporten og andre ting som skal rapporteres til myndighetene. Det hele kan virke frustrerende og vanskelig.

Derfor kan det være veldig lurt å få hjelp med økonomistyring og regnskap, spesielt i begynnelsen, slik at du lærer hvordan det gjøres. Det kan kanskje virke unødvendig å hyre inn en regnskapsfører, men det kan være lurt dersom du på egen hånd risikerer å gjøre noe feil. Det finnes også praktiske regnskapsprogrammer på nett, der du får forklart hva du skal gjøre på en forståelig måte, som f.eks. Fiken.no. Der kan de også hjelpe deg med å sende inn eventuelle næringsrapporter til myndighetene. Ta den hjelpen du kan få!

Rapporteringspliktene dine

Alle dem som driver med næringsvirksomhet i Norge er pliktige til å rapportere om ting som skatt, avgifter og økonomi til det offentlige. Dette er helt uavhengig av hvorvidt du driver smått eller stort – selv om du driver helt for deg selv må du sende inn skjemaer. Nøyaktig hva du trenger å rapportere om er helt avhengig av hva slags bransje du driver i, hva slags organisasjonsform du har osv. Enkelte ting må imidlertid de fleste rapportere om, som skatt, MVA-melding, årsregnskap, A-melding og aksjonærmelding.

Skattemeldingen innebærer at du hvert år må rapportere om bedriftens økonomi til Skatteetaten, noe som gjøres via en skattemelding (det som før het selvangivelse). Nøyaktig hvilke krav som stilles til dokumentasjon og regnskap er avhengig av hvilken organisasjonsform du har. Regnskapspliktige bedrifter, som AS, må også sende regnskapet sitt til Brønnøysundregistrene (årsregnskap). Betaler bedriften din ut lønn? Da må du hver måned levere inn en såkalt a-melding. MVA-melding leveres av MVA-pliktige bedrifter hver andre måned. Aksjonærmelding er noe AS-foretak på sende inn årlig, for å rapportere om aksjonærer i året som var.

Ha det gøy!

Det kan kanskje høres ut som det å starte opp en bedrift ikke er noen dans på roser, og det er det heller ikke. Det er likevel viktig at du har det gøy underveis, og at du beholder motivasjonen på topp. Prøv å sett av tid til å slappe av der det er mulig, og pust dypt inn dersom du merker at stresset tar overhånd. Har du kontroll på de overnevnte tingene, vil nok dette gå veldig bra. Bare pass på at du liker det du holder på med.

Oppsummering

Når du skal starte en bedrift er det veldig mye som skal tenkes på. Du må blant annet planlegge etableringen, velge navn, velge organisasjonsform, finansiere oppstarten, registrere/starte enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og unngå en rekke fallgruver. Når bedriften først er på beina, er du nødt å tenke på alt fra arbeidsforhold til skatter og avgifter, og ikke minst regnskap og revisjon. Forhåpentligvis ga denne guiden deg litt mer oversikt over prosessen det er å starte for seg selv.